Den gruppen jeg skal starte med i morgen, skal ha følgende opplegg:

Tenk på et tall 1

Tenk på et tall. Hvilket som helst.
Legg til 3
Multipliser med 2
Trekk fra tallet du tenkte på
Legg til 4
Trekk fra tallet du tenkte på

Snu deg til sidemannen og fortelle hvilket svar du fikk.
Alle elvene vil si 10 i munnen på hverandre.
Lærer spør om elevene tror det fungerer med alle tall.
Var det noen som prøvde et tall større enn 100? Prøv å se om det går!
Var det noen som prøvde et negativt tall? Prøv å se om det går!
Var det noen som prøvde et desimaltall? Prøv å se om det går!
Var det noen som prøvde en brøk? Prøv å se om det går!

Nå skal elevene få i oppdrag å bevise at det alltid blir 10, og prøve å se hva som skjer underveis i prosessen. Lærer hjelper etter hvert med å lage algebrauttrykk.

Kilde: Matematikksenteret (Trolleri med tall)

Tenk på et tall 2

Elevene lager tenk på et tall-oppgaver som de skal ha for klassen. De må presentere løsning.

Skritt

2 elever går sammen, og hver av dem går 2 skritt + 3 fotlengder. Merk av hvor langt de kommer. Gjøre det på et sted der det blir synlig for resten av klassen hvor langt de har kommmet. Gå inn i klasserommet og diskutere resultatene.

Mål: elevene skal se at skritt (s) og fotlengde (f) er variabler.

Kilde: kurs med Marianne Maugesten

Svart + rød

Kortspill: svart (s) + rød (r)
Del kortstokken i rød og svart. Elevene jobber 2-3 sammen og trekker 2 kort hver omgang (ett rødt, ett svart). Hver elev har tolv regnestykker, og de må velge hvilket de vil bruke hver gang. Den som får høyest totalsum, vinner. Hvert regnestykke kan bare brukes en gang. Hvis en gruppe blir tidlig ferdig, kan de lage nye stykker selv. Her er regnestykkene jeg skal bruke:

2s + r
- 2r
2s + 2r
r + s
r – 2s

s – r

s – 2r

- 3s

2r

2r – 3s

3s

- r + s

Tips fra Mona Røssland på kurs, oppgaver laget selv.

Oppsummering / gjennomgang

Bruke det vi har jobbet med og pense oss inn på uttrykkene i algebra. Elevene setter seg i grupper på 3 personer etterpå og jobber med oppgaver som de etterpå skal bli testet i vha. en konkurranse og litt fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet

Algebraoppgaver henger rundt på 9 forskjellige steder på skolen (de får gode tips om hvor). Elevgruppene må finne oppgavene, svare ordentlig og komme tilbake med svarene. Poeng for hvert rett svar + ekstrapoeng for kortest tid. Alle på gruppen må kunne løse oppgavene, jeg tar stikkprøver.

Oppgaver til fysisk aktivitet

1. Hvilke tall står bokstavene for:
   5x + 14 = 7y – 4 = 49 – 25
2. Hvor stor er omkretsen til figuren:
   
3. 13 ∙ (8 – 5) – 36/3 =
4. Gunn skal begynne å pusse opp rommet sitt. Hun kjøper lim for 120 kr, to pensler som hver koster 35 kr, og 8 m tapet til 18 kr m. Hun betaler med 500 kr. Lag et regneuttrykk som passer til oppgaven.
5. Regn ut når a=2 og b=3
   5a + 3b + 4a + 2b =
6. Hvem har fått riktig svar på dette stykket?
   13 + 2 ∙ 2 – 10 – 2 ∙ 4 =
   Kari: 72
   Nora: – 1
   Lise: 168
   Sara: 20
7. Knut kjøper 1 liter brus og noen appelsiner. Brusen koster 15,90 kr og appelsinene 2 kr per stk. Kall antall appelsiner for a og sett opp et uttrykk for hva han må betale for handelen
8. Regn ut:
   4z + 9z + 8z – 7z =
9. Hvilke tall står bokstavene for:
   y/5 + 13 = 53 – 37 = 2a – 6

http://mpbreflections.blogspot.com/2010/01/i-need-my-teachers-to-learn.html

Utdrag:


I Need My Teachers to Learn 3.0

I Need My Teachers To Learn was Written and Performed by Kevin Honeycutt and produced by Charlie Mahoney (who also played percussion, bass, and Piano). This has gone through many incarnations, but after hooking up some good mics and recording equipment, I think we have a keeper. This recording includes background vocals from the Turning Point Learning Center Choir, which is composed of our virtual and face-2-face students.


Skriv et innlegg i bloggen din med hovedtema romfart

Krav:

• vise fagkunnskap
• oppgi kilder og si noe om hvorfor kilden er troverdig
• bruk minst 2 av disse: tekst, bilde, video, lyd
• fengende overskrift

Velg 1 av disse 5 oppgavene

 Oppg. 1:  Å bo på hotell i verdensrommet – se artikkel for inspirasjon her.

Oppg. 2:  Hvis jeg var (inni) Mars Rover – hva opplevde jeg da… Du kan beskrive reisen til Mars og/eller oppholdet på Mars

http://www.youtube.com/watch?v=-_9BYSDtwRc

Oppg. 3: Astronauten Christer Fuglesang - Hvordan ble han astronaut og hva har han gjort i verdensrommet?

 Oppg. 4: Den internasjonale romstasjonen – ISS – velg vinkling selv (er du astronaut, forsker, politiker, drømmende tenåring osv.)

Oppg. 5: Blogg om et valgfritt emne innen hovedtemaet “Verdensrommet”

Det er genialt, egentlig. Finn fag, alderstrinn, kompetansemål og vips – alt som passer til det kompetansemålet er der. I dag viste jeg elevene et 3 minutters klipp med hvilken rolle luftmotstand spiller når vi slipper papir og stein. Gøy!

www.nrk.no/skole
brukernavn: skole
passord: klipptest

Vi har også  henvendt oss til udir med bønn om å få bruke ordnett, for egentlig tror vi at det er en feiltolkning av reglene som ligger bak, men udir har ikke  svart oss.  Det er minst to uker siden vi henvendte oss til dem. Arroganse? Hvorfor skal det være så vanskelig å nå frem med slike viktige saker? Det er elevene våre vi kjemper for! Hadde vi enda fått en bedre begrunnelse enn “nei”.

Vet du egentlig hvor muntlig matematikk kan være? Aner du hvor mye mer noen elever kan uttrykke muntlig enn skriftlig i matematikk? Hvis du er matematikklærer, vet du. Håper jeg

Denne uken har elevene mine fått tilbake vårtentamen, og det er noe som går igjen hvert år.  Han, ja det er oftest en han,  stirrer tomt ut i luften mens jeg legger prøven på pulten foran ham. Der blir den liggende noen sekunder før han tar den opp med en likegyldig mine og ser på karakteren. Han skjuler reaksjonen godt, men jeg kan likevel se tydelig hvor skuffet han er. Hvor dum han føler seg.  “Det er ingen vits. Jeg kommer aldri til å forstå noe. Drittmatte.” Så krøller han prøven sammen og kaster den i søpla. “Jeg vet du kan mye matte”, sier jeg. “Jeg har sett det når vi diskuterer oppgaver og gjennomgår nytt stoff i timene. Du er kjapp og skjønner mye. Du vet at jeg vet. Jeg har sagt det før.” Han bare fnyser av meg, for toeren på prøven forteller ham at han ikke har skjønt det likevel. Men jeg vet at han skjønner mer enn det. Han skjønner bare ikke hvorfor og hvordan han skal skrive det på papiret.

Og så er det henne, da. Hun, ja, det er ofte en hun. Ikke alltid, men ofte. Hun er flink til å løse matematiske problemer hvis hun kan diskutere med medelever. Snakke seg frem til løsningen, være en av dem som bidrar mest, men likevel med det muntlige som nødvendig redskap. Denne uken har ikke vært god for henne heller.  Hun fikk 3 på tentamen selv om hun egentlig burde være god for 4. Hvorfor?  På tentamen klarte hun ikke å regne ut arealet av noen enkle figurer og legge dem sammen. Da jeg tok henne til side og spurte dagen etter, forklarte hun det så lett som bare det. Med den største selvfølge. Hun kan det, men tentamen forteller henne at hun ikke kan. Jeg sier at “jo, du kan, du har jo nettopp vist meg det”, men heller ikke hun vil tro meg, for tentamenen forteller henne at hun ikke kan likevel.

For det er det skriftlige som teller i ungdomsskolen. Det er karakterene på de skriftlige prøvene som viser hva du er god for. Hva betyr det du viser av ferdigheter i regning så lenge det ikke er på et papir i et stille rom? Ingenting.

Kan noen vise meg en vurderingsveiledning  i matematikk, helst fra udir, som sier at det de presterer muntlig, er like mye verd som det skriftlige? Kan noen fortelle meg at muntlig matematikk er sterkere på vei inn i skolen? Som noe mer enn en vei til å lære det skriftlig?  Kan noen andre enn meg fortelle elevene mine at de IKKE ER DUMME? At de faktisk kan en hel del matematikk? Kan noen fortelle dem at det de kan, også er viktig?

Jeg synes det er et paradoks at den eneste gangen muntlige prestasjoner virkelig teller i matematikk, er hvis de er så heldige å komme opp til muntlig eksamen i matematikk. Hvis det muntlige er så viktig at det fortjener egen eksamen, hvorfor i alle dager fortjener det da ikke en muntlig standpunktkarakter?

Nå kommer jeg til å fortsette å rive meg i håret noen timer før jeg roer meg ned og blir løsningsorientert igjen. Jeg er så heldig å jobbe på en skole som har prøvd ut matematikksamtalen som prosjekt, og gjennom den korte prøveperioden har jeg lært mye om hvordan elever tenker om matematikk, og jeg tror de har blitt mer bevisst på hvordan de tenker når de løser oppgaver. Det jeg lærer om elevene og matematikken i disse samtalene, tar jeg med tilbake i matematikkundervisningen. Hva mer kan jeg gjøre for at disse elevene skal få vist kunnskapen sin på en måte som er god nok for vurdering?

Etter å ha sett forelesningen skjønte jeg at jeg kunne få til å bruke netvibes og diigo med ungdomsskoleelevene mine. Jeg har ikke begynt ennå og kommer ikke til å begynne på noen måneder, for først må jeg gjøre ferdig utkastet til ikt-plan på skolen, lese de siste elevbloggene, rette lab.journalene og fullføre mappeelement 1 i mine egne studier. Ja, og så skal jeg en liten tur til Berlin i vinterferien. Men etter det skal jeg begynne så smått. I det minste skal jeg vise elevene hva det kan brukes til og legge ut noen lenker. Og så – når sommeren er over og jeg begynner med 8. klasse igjen. DA skal jeg prøve netvibes og diigo med elevene. Kanskje det utgjør en forskjell hvis vi gjør det riktig? Kanskje det endrer evnen deres til refleksjon? Jeg gleder meg så til å sette i gang at det kribler i hele kroppen. Sommerferien er nøkkelen. Da må jeg lage en plan for innføringen og bruken. Jeg håper bare at det ikke blir for travelt og at jeg klarer å gjøre det i riktig tempo. Og så håper jeg at noen av kollegaene mine vil være med…

For å beskrive gæmlisene brukte han ordene “wannabe” og “hangaround”. Det fikk meg til å skjønne at jeg er en digital immigrant som oppfører seg som en gæmlis, fordi jeg er en innfødt-wannabe.  Det er slett ikke verst, er det vel? *stolt*