NRK sitt skolearkiv

Jeg vil bare tipse de som ikke allerede vet det, om NRK sitt skolearkiv. Det er langt fra ferdig ennå, så derfor er det ikke frigitt, men alle interesserte får passordet.

Det er genialt, egentlig. Finn fag, alderstrinn, kompetansemål og vips – alt som passer til det kompetansemålet er der. I dag viste jeg elevene et 3 minutters klipp med hvilken rolle luftmotstand spiller når vi slipper papir og stein. Gøy!

www.nrk.no/skole
brukernavn: skole
passord: klipptest

Hvorfor får ikke elevene bruke ordnett på eksamen?

Vi skal gjennomføre eksamen for 10. klasse snart og fortviler over at fylkesmannen nekter oss å bruke ordnett. Det er en nettbasert ordliste uten mulighet for oversettelse eller kommunikasjon. Det er til og med en smal sak å åpne tilgangen for akkurat den siden og kun den. Likevel får vi ikke. Elevene har brukt det siden 8. klasse, men nå må de frem med papirordbøkene. 3 år med effektive hjelpemiddel, og på den eksamen som skal ligge mest mulig opp mot skolehverdagen, får de ikke.

Vi har også  henvendt oss til udir med bønn om å få bruke ordnett, for egentlig tror vi at det er en feiltolkning av reglene som ligger bak, men udir har ikke  svart oss.  Det er minst to uker siden vi henvendte oss til dem. Arroganse? Hvorfor skal det være så vanskelig å nå frem med slike viktige saker? Det er elevene våre vi kjemper for! Hadde vi enda fått en bedre begrunnelse enn “nei”.

Hvorfor kan vi ikke ha både muntlig og skriftlig karakter i matematikk?

De har det både i engelsk og norsk, så hvorfor ikke i matematikk?

Vet du egentlig hvor muntlig matematikk kan være? Aner du hvor mye mer noen elever kan uttrykke muntlig enn skriftlig i matematikk? Hvis du er matematikklærer, vet du. Håper jeg

Denne uken har elevene mine fått tilbake vårtentamen, og det er noe som går igjen hvert år.  Han, ja det er oftest en han,  stirrer tomt ut i luften mens jeg legger prøven på pulten foran ham. Der blir den liggende noen sekunder før han tar den opp med en likegyldig mine og ser på karakteren. Han skjuler reaksjonen godt, men jeg kan likevel se tydelig hvor skuffet han er. Hvor dum han føler seg.  “Det er ingen vits. Jeg kommer aldri til å forstå noe. Drittmatte.” Så krøller han prøven sammen og kaster den i søpla. “Jeg vet du kan mye matte”, sier jeg. “Jeg har sett det når vi diskuterer oppgaver og gjennomgår nytt stoff i timene. Du er kjapp og skjønner mye. Du vet at jeg vet. Jeg har sagt det før.” Han bare fnyser av meg, for toeren på prøven forteller ham at han ikke har skjønt det likevel. Men jeg vet at han skjønner mer enn det. Han skjønner bare ikke hvorfor og hvordan han skal skrive det på papiret.

Og så er det henne, da. Hun, ja, det er ofte en hun. Ikke alltid, men ofte. Hun er flink til å løse matematiske problemer hvis hun kan diskutere med medelever. Snakke seg frem til løsningen, være en av dem som bidrar mest, men likevel med det muntlige som nødvendig redskap. Denne uken har ikke vært god for henne heller.  Hun fikk 3 på tentamen selv om hun egentlig burde være god for 4. Hvorfor?  På tentamen klarte hun ikke å regne ut arealet av noen enkle figurer og legge dem sammen. Da jeg tok henne til side og spurte dagen etter, forklarte hun det så lett som bare det. Med den største selvfølge. Hun kan det, men tentamen forteller henne at hun ikke kan. Jeg sier at “jo, du kan, du har jo nettopp vist meg det”, men heller ikke hun vil tro meg, for tentamenen forteller henne at hun ikke kan likevel.

For det er det skriftlige som teller i ungdomsskolen. Det er karakterene på de skriftlige prøvene som viser hva du er god for. Hva betyr det du viser av ferdigheter i regning så lenge det ikke er på et papir i et stille rom? Ingenting.

Kan noen vise meg en vurderingsveiledning  i matematikk, helst fra udir, som sier at det de presterer muntlig, er like mye verd som det skriftlige? Kan noen fortelle meg at muntlig matematikk er sterkere på vei inn i skolen? Som noe mer enn en vei til å lære det skriftlig?  Kan noen andre enn meg fortelle elevene mine at de IKKE ER DUMME? At de faktisk kan en hel del matematikk? Kan noen fortelle dem at det de kan, også er viktig?

Jeg synes det er et paradoks at den eneste gangen muntlige prestasjoner virkelig teller i matematikk, er hvis de er så heldige å komme opp til muntlig eksamen i matematikk. Hvis det muntlige er så viktig at det fortjener egen eksamen, hvorfor i alle dager fortjener det da ikke en muntlig standpunktkarakter?

Nå kommer jeg til å fortsette å rive meg i håret noen timer før jeg roer meg ned og blir løsningsorientert igjen. Jeg er så heldig å jobbe på en skole som har prøvd ut matematikksamtalen som prosjekt, og gjennom den korte prøveperioden har jeg lært mye om hvordan elever tenker om matematikk, og jeg tror de har blitt mer bevisst på hvordan de tenker når de løser oppgaver. Det jeg lærer om elevene og matematikken i disse samtalene, tar jeg med tilbake i matematikkundervisningen. Hva mer kan jeg gjøre for at disse elevene skal få vist kunnskapen sin på en måte som er god nok for vurdering?

Wiki i grunnskolen

Vegard Egner har skrevet masteroppgave om wiki i grunnskolen. Her kan du finne den.

Netvibes, diigo, Michael Wesch og meg

Michael Wesch. Hvem er han? Hm, han underviser et sted og er veldig engasjert og bruker web 2.0 på en spennende måte. Det er alt jeg klarer å huske i tillegg til at han har lagt ut mye på youtube og at han holder mange foredrag. Når jeg snakker med elevene mine om kilder, sier jeg at det er viktig å vite hvem som henvender seg til oss for å vurdere om de er til å stole på. De skulle sett meg sluke Michael Wesch uten å en ganghuske hvor han jobber. Jo, jeg vet en ting til. Han har bare undervist i 4-5 år og det er på universitets-/høyskolenivå. Det holder å se ham på video, for der vise han at han tar studentene sine på alvor og møter dem i den verdenen de faktisk lever i.  Forelesningen nedenfor varer i 1 time, men det er verd tiden. Jeg anbefaler på det sterkeste å se og å bli inspirert. Forøvrig kommer han til Bergen i mars.

Etter å ha sett forelesningen skjønte jeg at jeg kunne få til å bruke netvibes og diigo med ungdomsskoleelevene mine. Jeg har ikke begynt ennå og kommer ikke til å begynne på noen måneder, for først må jeg gjøre ferdig utkastet til ikt-plan på skolen, lese de siste elevbloggene, rette lab.journalene og fullføre mappeelement 1 i mine egne studier. Ja, og så skal jeg en liten tur til Berlin i vinterferien. Men etter det skal jeg begynne så smått. I det minste skal jeg vise elevene hva det kan brukes til og legge ut noen lenker. Og så – når sommeren er over og jeg begynner med 8. klasse igjen. DA skal jeg prøve netvibes og diigo med elevene. Kanskje det utgjør en forskjell hvis vi gjør det riktig? Kanskje det endrer evnen deres til refleksjon? Jeg gleder meg så til å sette i gang at det kribler i hele kroppen. Sommerferien er nøkkelen. Da må jeg lage en plan for innføringen og bruken. Jeg håper bare at det ikke blir for travelt og at jeg klarer å gjøre det i riktig tempo. Og så håper jeg at noen av kollegaene mine vil være med…

Jeg vil være en digitalt innfødd, men Arne Krokan sier jeg er for gammel

Og det er nok sant. Pokker og!

I dag har jeg hørt på Arne Krokan igjen. Han hadde som vanlig mye bra og inspisrerende og si, og noe av det han snakket om i dag var digitalt innfødde, digitale immigranter og gæmliser. De innfødde er under 25. Jeg er 32,5. Sukk. 7,5 år for tidlig ute.

For å beskrive gæmlisene brukte han ordene “wannabe” og “hangaround”. Det fikk meg til å skjønne at jeg er en digital immigrant som oppfører seg som en gæmlis, fordi jeg er en innfødt-wannabe.  Det er slett ikke verst, er det vel? *stolt*

Ikt-plan

Jeg sitter og skriver et utkast til ikt-plan for skolen min. Det har jeg holdt på med lenge. Jeg har pløyd gjennom kunnskapsløftet, dokumenter hos itu og andre skoler sine planer. Det jeg har lært aller mest av dette, er at jeg ikke har nok kompetanse til å lage en ordentlig god plan, og det er fryktelig irriterende. Heldigvis er dette bare et utkast, og kollegaene skal være med og utarbeide den videre. Kanskje elevene også burde hatt noe å si?

Jeg vil at alle skal lære matematikk – og like det

Heldigvis satser skolen min hardt på matematikk for tiden. Heldigvis har jeg mange dyktige kollegaer å lære av og som gjennom flere år har bidratt til å gjøre meg til en bedre matematikklærer. Heldigvis har jeg mer å lære – mye mer. Det fikk jeg bl.a. erfare på temamøte med Mona Røssland i dag. Det å vite at en har så mye mer å lære er tilfredsstillende og frustrerende på samme tid. Jeg er takknemlig for at det er muligheter for å bli en bedre lærer – tenk om jeg måtte stå der jeg stod i dag for alltid? Ferdig utlært? Jeg krymper meg ved tanken. Men samtidig – tenk om jeg allerede nå kunne vært der jeg forhåpentligvis kommer til å være om 25 år? Forhåpentligvis ikke ferdig utlært da heller, men mye mer gjennomtenkt i det jeg gjør. Det hadde jo vært vidunderlig, og elevene kunne lært mye mer!

Tenk om alle elevene kunne lært og forstått alle tema i matematikken? Noen kunne fått lov til å lære mye, men alle lærte en del. Og forstod. Og likte. Å få det til er kilden til motivasjon. Motivasjon er kilden til å jobbe mer. Å jobbe mer er kilden til å bli bedre. Vi må komme oss inn i den sirkelen med elevene og sørge for å bli værende. Jeg tror at det enkleste  stedet å komme seg inn i sirkelen på i ungdomsskolen, er forståelse. Ett tema om gangen. Nå skal vi ha om algebra. Vi skal lære det. Vi skal forstå det. Alle skal være med. Ja, du og, Kari. Og du, Einar. Det skal jeg sørge for, men du må hjelpe til selv også. Du må delta.

Å oppleve at elever som tror de er svake i matematikk, begynner å forstå, er kjempegøy. Og frustrerende. For hvorfor klarer jeg ikke å hjelpe Pia til å forstå?  Hvordan skal jeg forklare algebra slik at hun skal forstå hva det er? Kan jeg tegne det? Hvorfor blir a+b=a+b, mens a*b=ab? Er multiplikasjonstegnet (her:*) en slags blender som gjør appelsinen og bananen om til appelsinbananer? Standarden med firkanter og areal forstår hun iallefall ikke.  Sukk. Det finnes nok et sted. Noen har helt sikkert forklart det på en lur måte som også vil virke for Pia. I en bok. På nettet. Jeg får leite litt på matematikksenteret sine sider.

Oi – sitter jeg her og søler kaffe på nett i stedet for å finne svaret på algebraen for Pia? Ja, jeg gjør visst det. Og jeg trenger det. Det er godt å kunne ta seg tid til å tenke litt over hvor fin denne jobben faktisk er.

Hvorfor vi må jobbe med ikt i skolen

Dette er klippet fra min aller første oppgave som masterstudent ved HSH

En av de store utfordringene både lærere og foreldre har, er den raske utviklingen av hva som er tilgjengelig på internett og av digitalt verktøy ellers. Vi har latt ungdommer sosialiseres uten voksenhjelp på den digitale arenaen i flere år, fordi vi ikke har klart å henge med og fordi vi ikke har sett hvor viktig denne fritidsarenaen er for dem. Det er på tide at vi blander oss og jobber med bevisstgjøring og holdninger i forhold til nettsamfunnene. Elevene er ikke modne nok til å erobre den digitale verdenen alene. Utfordringen blir å finne tid og mulighet til å henge med. Kanskje det hjelper å snu litt på tankegangen og lete etter det positive med nye ting på internett i stedet for å jobbe for at det skal holdes vekke fra skolen?

Det er ingen tvil om at internett og de digitale verktøyene har kommet for å bli. Elevene vokser opp med det og kjenner ikke til at det har vært annerledes. Digitale verktøy og lærere med digital kompetanse gir elevene multimodale innganger til lærestoffet. Flere måter å lære på vil forhåpentligvis gi flere elever med mye kunnskap. Når det blir lettere å tilpasse undervisningen til flere forskjellige læringsstiler og nivåer, blir det også lettere å motivere elevene til å lære. Det å oppleve gleden av å lære øker motivasjonen for ny læring, mens det å stadig møte veggen, fjerner motivasjonen for ny læring. La oss bruke de mulighetene digitale verktøy gir oss for å tilpasse undervisningen bedre til alle elevene.

Skriv fem faktasetninger – om kildebruk i undervisningen

For ett års tid siden (eller er det mindre?) hørte jeg Arne Krokan på en konferanse i Bergen. Det var første gangen for meg, og jeg ble dypt betatt av hans engasjement og evne til å være oppdatertpå hva som rører seg på nett. Noe av det han trakk frem på foredraget, var faktasetningene. De kjære, kjente faktasetningene om nasjonalromantikken, Henrik Ibsen, Hordaland og Buddhismen. Og så sa han det: hvorfor ikke heller finne kilder om temaet? JA! tenkte jeg. Selvfølgelig skal de finne kilder.  Pga Arne Krokan har mine elever denne perioden følgende læringsmål i naturfag:

Jeg har funnet 3 gode lenker om forelskelse og følelser og lagt dem inn i bloggen min med begrunnelse på hvorfor de er gode.

Jeg gleder meg til å se resultatene, og særlig spennende blir det å sammenligne de to klassene jeg har i naturfag. Den ene klassen har jeg mye oftere, og dermed har jeg fått jobbet mer med kildekritikk der. Kanskje jeg skal legge ut eksempler på begrunnelser her? Hindrer lov om opphavsrett og personvern meg å gjøre det? Det må jeg undersøke nærmere.